Som Carnival/Fastnacht/Fasching/Vastelaovend menes de festlige begivenhetene i forkant av den katolske fasteperioden. Den starter, regionalt forskjellig, klokken 11.11., Epiphany eller Mardi Gras og slutter ved "Aschermittwoch".
Fastnacht/Fasching/Vastelaovend/Carnival er en av de eldste, men oppnådde tradisjonene i Europa og representerer en del av vår felles kulturarv.
Den har røtter i kristen middelalder. Kunnskapen om og de ulike tradisjonene ble levert og utvidet i generasjoner frem til i dag. Uforanderlig er den karnevalistiske tradisjonen tidsbestemt til ukene før perioden med faste.
De regionale forskjellige uttrykkene til Vastelaovend/Carnival/Fastnacht/Fasching har allerede noen av middelalderens trekk: masker og skiftende roller, hån og humoristisk kritikk av autoriteten, dans og musikk, overvinnelse av sosiale sykdommer, munterhet og glede i måltider og drikke, til ting som den kristne utvisningen.
Karneval er nært forbundet med vanlige, politiske og økonomiske fakta om tilstedeværelse. Gjennom dette er ikke karneval en fast, nummen tradisjon, men fortsetter med tid, sosiale og vanlige endringer.
De sosiale delene av karnevalet er sterkt anbefalt, og vises i alle regionale tradisjoner som å kaste søtsaker, gi bort brød og pølser og andre.
Karneval vokste til en økonomisk faktor i løpet av årene. Forskning fra «Bund Deutscher Karneval» i en del av økonomien i det tyske karnevalet påvirket en positiv holdning på 46 % fra befolkningen. I 2010/11 besøkte 58 millioner mennesker karnevalisittbegivenheter; i gjennomsnitt besøkte de 3 arrangementer. Den økonomiske makten er representert i 1,4 milliarder euro investert i karnevalet fra befolkningen (uten å telle dobbeltinvesteringer gjennom foreninger)
Carnival/Fastnacht/Fasching/Vastelaovend er vokst frem fra tradisjon og ut av folks hjerter. Denne leverte kultureiendommen går årlig gjennom mange befolkningsnivåer i hele Europa som en viktig og uunnværlig syklus i deres årlige flyt.
